Kategoriarkiv: India

Minner på et fat

Var på Indiska (en butikk) på tirsdag og jeg fant det fiiiiine fatet. La merke til fargene og blomstene først og det var jo så meg. Ved andre blikk la jeg merke til alle detaljene og fatet fikk en helt egen betydning.

indiafatet 002
Fatet i sin helhet – er ikke det bare SÅ meg så vet ikke jeg. (Synes det er enda finere i virkeligheten, men sånn er det vel alltid)

indiafatet 003
Og så er det alle detaljene da. Elefanten som minner meg om Line og hennes kjærlighet til elefanter. Bilen som minner meg om trafikken i Kolkata og alle gangene de trykte oss altfor mange inn i baksetet på en bil.

indiafatet 004
Påfuglen som minner meg om alle de interne spøkene vi lagde når vi bodde i Kolkata og som fulgte oss resten av skoleåret. Ananda er en påfugl, Line er en linseelefant, Silje er en sommerfugl og jeg er i senga mi i Kolkata. Påfuglen minner meg også om Dumka fordi vi skrev navnene våre med kritt på taket av Bandojoori og i tillegg tegnet jeg blomster og en påfugl.

indiafatet 005
Kua helt nederst minner meg først på internat 1 fordi Ananda har en kopp med det motivet og den setningen som er mest sagt på internatstua etter «HÅ!» er nok «Ananda, kan jeg låne en kopp?» Men den minner meg også om India (selvfølgelig) og alle dyrene som gikk der de ville uten å bry seg om biler og mennesker. På kartet så ser man Kerala og Trivandrum så da må jeg jo bare tenke på uken vi hadde der også.

Nesten så jeg har lyst til å bare henge fatet på veggen, men jeg skal nok finne noe fint å bruke det til. Har allerede et par ideer i hodet.

(Hvis det er noen der ute som synes dette fatet er fint (det er jo det) og har lyst på det så finnes det på Indiska. Fatet er ca 40 cm i diameter så er et ganske stort fat. Det var på salg så ikke garantert at de har det alle steder, men kanskje verdt et forsøk. Kostet meg 99 kr. )

Indisk dag og aften

Lørdagen hadde skikkelig Indiatema. På dagen hadde vi seminar med Trygve (som var reiselederen vår i India) som fortalte om Kompisprosjektet. Vi i Global bidro med historier om ting vi opplevde i India. Etterpå prøvde vi å verve flest mulig til Kompis. På kvelden arrangerte vi Indiakveld. Med kylling corma til mat, som de måtte spise med hendene. Bilder fra turen på prosjektor i gangen. Salg av Chai og frukt på ekte indisk vis. Altså innpåslitne, overdramatiske selgere. Alle inntektene gikk til Kompis. Selvfølgelig. Konkurranse i å lage den beste bollywooddansen. Og premiering av dans og beste antrekk. Til slutt kunne man se på Bollywoodfilm, spille ligretto eller ta turen til stranda og meditere.

1
Våknet opp til den minst Indialignende utsikten…

2 3
Ble Kompis!

4 5
Stranda bestod av en tre timers lang film fra denne stranda med bølgeskvulp og måkeskrik til soundtrack.

6
Ananda og jeg laget Chai. Fikk til og med skryt.

7
Ligrettoturnering.

 

In the end

Den siste dagen kunne vi gjøre hva vi ville. Jeg gikk litt på stranda, spiste crêpes, handlet litt og gikk helt til topps i fyrtårnet sammen med Ananda. Kjempeskummelt, men litt gøy fordi vi gikk/klatret helt til topps og da er det lov å være litt stolt. Kvelden brukte vi til å pakke og dille rundt. Klokken 1 (på natten) lukket vi dørene og satte kursen på flyplassen og videre hjem.

kerala 154 kerala 158 kerala 176 kerala 199 kerala 200 kerala 217 kerala 227

Helt i sør

Den 11. dro vi ned til sørspissen av India. Dessverre var det veldig mye vind så de hadde stengt ferga på grunn av de høye bølgene, men vi gikk ned på stranda og ruslet litt rundt i området. På tilbakeveien besøkte vi et stort tempel (var ikke lov til å ta bilder der dessverre…).

kerala 076 kerala 084 kerala 092 kerala 107 kerala 117

Elefanter

Den 10. fikk vi møte og ri på en elefant! Jeg gjentar; vi fikk møte og ri på en elefant! Hun het Sarasvati (oppkalt etter en indisk gudinne) og var kjempegrei. Først klappet vi henne og matet henne med masse bananer. Tok bilder og gledet oss over å få være sammen med en elefant. Så var det elefantridning for de som ville. Jeg var litt småskeptisk på grunn av høydeskrekken min, men lot meg rive med av de andres entusiasme og tok en tur sammen med Ananda. Det gikk stort sett greit, men litt redd var jeg jo. Nok til at det kom en tåre eller to, men fikk klemmer av jentene og noen trøstende ord så alt gikk bra.

kerala 026 kerala 050 kerala 054 kerala 068

Backwaters

Fra 8. til 9. februar bodde vi på husbåt. Veldig deilig å bare slappe av og se landskapet flyte sakte forbi. Selv om jeg holdt meg i skyggen på grunn av *kremt* litt solbrent hud og faren for solstikk. Pakket meg inn med sjal og vannflasken var aldri langt unna så noe solstikk fikk jeg ikke, noe jeg derimot fikk var en opplevelse.

15,16 059 15,16 065 15,16 087 15,16 096 15,16 112 15,16 116 15,16 134 15,16 173 15,16 184 15,16 189 15,16 192 15,16 194

Kerala

Tidlig den 6. februar reiste vi fra hotellet med kurs for flyplassen. Målet var Lighthouse Beach i Kerala. En uke med soling og sløving på stranda (trodde vi). Gjennom innsjekk og sikkerhetskontroll. Venting. Venting, Venting. Inn på flyet og opp i luften. Mellomlanding. Venting. Opp i luften. Ned på jorda. Og der var vi i Kerala. Faren til Ananda møtte oss på flyplassen og tok oss med til hotellet vi skulle bo på. Vedic Heritage.

Etter at vi hadde satt fra oss bagasjen var det omtrent førstemann til å ta på badetøy og løpe ned på stranda. Jeg gikk for fotografjobben og beholdt klærne på og det var like så greit, for i det øyeblikket de andre var i vannet begynte det og regne så smått. Noen minutter senere pøste det ned og vi på land fant veien tilbake til hotellet rimelig fort.

Senere på kvelden var det fellesmiddag på en restaurant på stranda før vi avsluttet den første kvelden i Kerala.

Neste dag var fridag som fra nå av omtrent er synonymt med soling, bading og shopping i butikkene ved stranda. Med andre ord; en dag med en god dose feriefølelse.

 

15,16 016 15,16 028 15,16 038 kerala 004

Tilbake til Kolkata

Mandagen reiste vi tilbake til Kolkata via en lang togtur. På dette toget var det i tillegg til selgererne også «togmusikanter» som spilte og sang og så gikk rundt og ba om penger. Vi hadde ikke fått vite så mye om stedet vi skulle bo, bare at det var helt greit, ca som BMS og litt nærmere New Market. Viste seg at helt greit betydde hotell! Det var ni fornøyde jenter som stod i resepsjonen når vi skjønte at det var her vi skulle bo. Myke senger, ordentlig dusj og New Market rett på andre siden av gata. Helt greit! Vi gikk rundt og bare «åh, kjenn på senga», «det er dusj her!», «Det er ikke spindelvev på veggene» og så videre. Vårt rom bestemte oss for å virkelig nyte det faktum at vi var på hotell med å bestille room service i stedet for å gå ut og spise. Mens vi ventet på maten dusjet vi og pakket ut.
Etter mat vasket Line og Ananda litt klær i en bøtte på badet (selvfølgelig) før vi gikk opp til kveldssamling.

Tirsdagen var fridag så vi ruslet litt rundt og kikket i butikker og gjorde det vi følte for. På kvelden var det fellesmiddag, som vi heller ikke hadde fått så mye info om. Også denne gangen viste det seg å være noen (mange) hakk bedre enn vi hadde trodd. Vi skulle nemlig på middag på Grand hotell som har de beste restaurantene i Kolkata.

Vi avsluttet kvelden med kveldssamling hvor vi ga Trygve en tre gaver! Dette var jo siste dagen med Trygve så vi ville jo si takk for at han hadde vært med oss de to første ukene og at det hadde vært veldig hyggelig.

15,16 002 15,16 008

Støv og grus

Etter lunsj (den 03.) så kjørte vi i 1,5 time til Benegaria for å se på flere steingrusverk i området der. Hvis du vil lese mer om hva som skjer der kan du lese her: http://www.acta.as/index.php?kat_id=315 Vanligvis får ikke folk utenfra, i hvert fall ikke vestlige, hvite mennesker, komme inn på området, men Normisjon må ha dratt kraftig i noen tråder for mirakelet over alle mirakler skjedde. 9 ungdommer fra Bjerkely fikk komme inn på området. Riktignok bare i fem minutter, men vi var der. Kameraet vårt vil kanskje si dessverre for der er det så mye støv at det legger seg på alt i løpet av et millisekund. Jeg pusset støv av kameraet i en evighet før jeg ga opp og tenkte at det aldri ville bli helt rent igjen. Det samme tenkte jeg om håret mitt også forøvrig. Men vi fikk noen (få) bilder, og forhåpentligvis kan Normisjonen bruke noen av de.

Vi hadde jo sett filmen som KOMPIS har laget om steingrusverket, men tror ikke det helt gikk opp for oss hvor ille det var. Vi snakker om barn i 12-13årsalderen som jobber for seks kroner dagen med å lempe stein i en bøtte, bære det til maskinen og helle det oppi der. Dette gjør de flere timer om dagen, i et sinnsykt støvinferno som ødelegger lungene deres og arbeidet ødelegger kroppene deres og de går rundt i steinhaugen uten sko. Noen er så «heldige» at de har flipflops på føttene og et skjerf tullet rundt ansiktet, men tror det uansett ikke gjør det verdt det. Seks kroner dagen for å ødelegge livet sitt på en smertefull og langvarig måte.

Etter å ha fått et lite hint om at fem minutter egentlig var litt for lenge for oss å være der så bestemte vi oss for å dra før vi fikk flere hint. Vi kjørte da til et gammelt steinbrudd i nærheten. De graver seg nedover til de kommer så langt ned at grunnvannet siger inn, og da flytter de til et nytt sted og graver der i stedet. Slik har mye av santalenes landbruksområder blitt ødelagt uten at de får så mye igjen for det.

Søndagsmesse

På søndag (den 03.) begynte vi dagen med gudstjeneste i en santalkirke. Vi var ikke helt sikre på hva vi skulle gjøre så vi trykket oss sammen på noen benker og prøvde å gjøre oss usynlige. Hvilket viste seg å være umulig… Vi ble kalt frem til presten, også var det noen som sang en velkomstsang også var det blomsterkranser som skulle deles ut. Vi fikk jo alle en hver også kom det enda flere og noen fikk to og Trygve fikk tre blomsterkranser så vi ble litt forfjamset, men vi smilte og tok i mot hilsninger som best vi kunne. Så var det enda en sang før vi kunne gå og sette oss igjen.

Vi hadde jo fått beskjed om å prøve å synge med og se ut som om vi hang med på alt som skjedde. På første salmen var det litt sånn mumling ut i luften som forhåpentligvis ingen hørte, men damen på benken foran oss skjønte at vi kanskje ikke var de flinkeste på santalske salmer og lånte oss sin salmebok og da gikk det litt bedre. Etter hvert var det også lesing fra bibelen (damen foran lånte oss sin bibel) og bønn. Det er tydeligvis ikke helt som i Norge. Her måtte vi ned på kne, også sa presten noe også var det opp og stå, også pratet presten litt og så måtte vi ned igjen på kne og så videre. Du skjønner tegningen. Ikke like lett å henge med på alt, noen satte seg på benken når vi reiste oss og noen satte seg ned når vi skulle på kne, men vi hjalp hverandre så best vi kunne og lot som om vi hadde gjort alt riktig.

Til slutt, for vår del, var det kollekt, vi var ikke helt sikre på hvor mye som var vanlig så vi ga det vi følte for. Tror aldri de kollektbøssene har inneholdt så mye penger før, men var godt å kunne gi noen penger. Vi har jo ikke fått lov til å gi penger til folk på gata, enda hvor synd vi synes på dem og for oss er 50 rupi (f.eks) next to nothing så kostet oss ikke så mye å glede dem.

Etter kollekt så snek vi oss ut og dro tilbake til Bandojuri for å spise lunsj før neste post på prosjektet.

P.S Vi fikk ikke lov til å ta bilder  i kirken så dette innlegget blir nok bildeløst