Kategoriarkiv: Litt på hjertet

Takk til dere.

Oppfølging til «A moment of truth» 

Takk til deg som sa det var greit å være frustrert.  Takk til deg som sa at det var greit uansett hvilket valg jeg tok. Takk til deg som sa at det var mitt valg, og du ville være der uansett. Takk til deg som sa at du forstår. Takk til deg som tok deg tid til å lese. Takk til deg som sa at det var viktig, enten ved å si det til meg eller ved å dele det videre.

Jeg har bestemt meg for å ta fordypning i historie. Vil heller fokusere på å skrive tidenes bacheloroppgave og ha et bra år, enn at hele året skal kretse rundt studieturen. På denne måten vil jeg ha overskudd både sosialt, energimessig og ikke minst på bankkontoen. Dette blir jo tredje (og siste) året mitt i Bergen, og vil ikke at det skal være «den gangen jeg fikk energisammenbrudd i Tanzania», men «den fine avslutningen på lærerutdanningen».

Til dere som skal til Tanzania – have fun, send meg et postkort og ha en opplevelse.
Til dere som nå er stuck med meg et år til – la oss gjøre dette til det beste året noensinne!

 

Online og offline

Supermarie skrev dette innlegget på sin blogg og jeg synes dette er et viktig tema, spurte derfor om å få dele det videre med dere. Har selv opplevd å være veggpynten til noen som tydeligvis trodde at de var på cafèdate med telefonen sin og ikke meg. Når ble bokstavene i sosiale medier viktigere enn menneskene bak dem? Hvis jeg noen gang gjør det mot deg så lov meg at du sier fra, og om du må slå meg litt i ansiktet (men ikke så hardt da). 

Okei, hør her. Vi må snakke sammen.

Først og fremst – lov meg en ting.
Vi må aldri, aldri la sosiale medier bli flettet inn i vårt sosiale mønster offline.
Det må aldri, aldri bli greit å sitte med telefonen i hånda og øynene trollbundet til den når jeg, eller noen andre, sitter ved deg og prøver å fortelle deg noe. Det signalet du gir ved å gjøre nettopp det? Den følelsen jeg sitter igjen med, de tankene jeg gjør meg opp? Det er tanker jeg aldri trodde skulle tenkes om nære og kjære – men her er de. På rekke og rad. Manet frem av en dings på størrelse med hånden din, når det egentlig er hånden din jeg ber om. Den, DEG, oppmerksomheten din, din tilstedeværelse i livet mitt. Men der sitter du. Drar fingeren og øynene dine over din rømningsvei fra virkeligheten. Du mener muligens ikke noe vondt med det, det har bare blitt en vane og du tenker ikke over det, kanskje hører du både PÅ meg OG scroller Facebook og Instagram samtidig (bravo, simultankapasitet!) – men følelsen akkurat dét gir den som sitter og prøver å være SAMMEN med deg? Den er ikke god, og det er ikke greit.

Jeg skrev om dette første gang i 2012. Nylig ankommet Sør-Afrika, og helt fra meg av glede da jeg oppdaget at deres kultur var annerledes på den fronten. De beklaget seg, de, når de tok opp telefonen ved bordet da vi var ute en gjeng. Forklarte at de bare måtte svare på en melding, eller sjekke noe, og så la de den ned igjen og vips – tilbake i virkeligheten. Her og nå. Sammen med oss, og tilstede – i begge dimmensjoner. Jeg trodde at vi i løpet av de to årene som har gått siden da hadde funnet en løsning på ukulturen som som har vokst her i Norge, jeg trodde vi var blitt enige om at dette ikke var sosialt akseptert. Men så løfter jeg blikket og ser at vi fremdeles står på stedet hvil.

Fri vilje, tenker jeg. En skal få gjøre som en vil, prioritere som en vil, jeg sier ikke ofte i fra når noen sitter med telefonen i hånda mens jeg er på besøk. Hvis livene som ruller i en newsfeed er det du vil bruke tiden din, og min, på – gjør nå for ALL DEL det. Men jeg vil stille deg noen spørsmål, og jeg skal gi deg noen svar som jeg håper du vil tenke litt på. For mens du er på nett sitter det andre i samme rom som savner deg, og som ønsker seg at du er HER – helt her.

Vet du hva det forteller meg når du tar opp telefonen din midt i en sosial greie? Jeg kjeder deg. Vi kjeder deg.
Du vil heller rømme inn i din egen skapte sosiale medieverden, og snakke med de som er der. De er mer interessante enn meg. Enn oss. Du vil heller være oppdatert på de du har listet på Facebooken din enn å oppdateres på vennene som sitter rundt deg i skrivende stund. Det forteller det meg.

Vet du hva det forteller meg, når du drar fingeren over den lille skjermen i det jeg skal lette på hjertet mitt? At jeg ikke er verdt tiden din. Du vil heller bruke den på å være tilstede i en verden som i bunn og grunn ikke eksisterer, den er konstruert av 0 og 1, og et WIFI-signal eller 3G til nød. Det forteller meg at jeg er mindre verdifull og at du finner mer verdi i en verden jeg ikke kan bli med deg inn i – for jeg sitter jo her, med telefonen i veska, og prøver å være sammen med deg.

Vet du hva jeg føler, da? Når du sitter og våker over pushmeldinger og likes i stedet for å bruke tiden vi har sammen til å være her hos meg, og hos oss andre? Jeg blir lei meg. Jeg føler meg ignorert. Oversett. Uviktig. Kjedelig. Du er bare halvveis tilstede, jeg spør meg selv hvorfor og svarene jeg resonerer meg frem til går på selvfølelsen løs. Det må jo være meg det er noe galt med, når du ikke klarer å legge fra deg Facebooken hvor alle de andre vennene dine er. Der er de, her er jeg og det er de som blir prioritert.

Og så må jeg spørre deg. Når vi omsider avslutter, og skal dra hjem til oss selv. Så blir jeg drept i bilulykke. Kommer du til å angre på at den siste tiden vi hadde sammen rant bort i likes, eller skal du oppdatere statusen din og fortelle vennene dine der hvor mye du savner meg? 

Earth Hour

I morgen (23. mars) så er det Earth Hour! Det vil si at DU kan slukke lyset fra 20:30 til 21:30 sammen med resten av verden. Earth Hour er verdens største klimakampanje! I Norge har blant annet Operaen, Holmekollen og alle H&M-butikkene i hele landet meldt seg på kampanjen.

Jeg siterer Earth Hour sine hjemmesider:

Lørdag 23. mars 2013 kl. 20.30 skal byer, kommuner, bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker over hele verden slukke lyset i én time for klimaet. Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering. Alle med tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra. Kampanjen er et globalt og visuelt uttrykk for folks vilje og evne til å stå sammen mot klimaendringene. Vis at du vil være en del av løsningen: Slukk lyset for klima og natur – og gjør mer.

WWF er global arrangør, med et mylder av samarbeidspartnere verden rundt. Earthhour.org er den offisielle internasjonale portalen til Earth Hour.

 

En kollektiv klimadugnad

Måten vi lever våre liv har store påvirkninger på planeten. Fra ekstreme forandringer i klimaet, oversvømmelser og tørke, til sultkatastrofer, tap av arter og avskoging. Earth Hour handler om mye mer enn en time i mørket.Det handler om å forstå at våre handlinger, energien vi bruker, varene vi kjøper og vannet vi drikker, har en påvirkning på planeten vi lever på.

Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring. Den enorme deltakelsen viser at hele verden står sammen mot klimaendringer. Men Earth Hour i seg selv får ikke klimautslippene ned. Den jobben må gjøres alle de andre dagene i året, av oljedirektører og statsministre, vindmølleprodusenter og skogbrukere, syklister, fagforeningsfolk, lærere, elever, fløytespillere, journalister og kommunale planleggere. Og deg og meg.

 

Ta en utfordring. Det er din planet!

Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2012 var ”I will if you will”. Målet var at du og jeg skulle ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året. Hvis vi sammen kan skape en dominoeffekt ved å utfordre hverandre til å bli med på klimadugnaden, kan Earth Hour gi oss alle en anledning til å gjøre mer, lære mer, – og kreve mer.

 

Earth-Hour
Vet bildet egentlig er en del av en brosjyregreie, men det var så fiiiiiint.