We’re leaving together, but still it’s farewell

Nå har vi kommet til siste side i kapittelet om Bjerkely (for min del). Tingene mine er puttet i esker sammen med alle erfaringene, minnene, opplevelsene og all lærdommen jeg har fått det siste året. Noe jeg ikke putter i esker er alle de flotte menneskene jeg har hatt gleden av å dele dette kapittelet med. Eller, vi har jo delt mer enn det – tror vi har delt alt som kan deles egentlig; latter, klemmer, sjokoladeplater, triste øyeblikk, rom, opplevelser, bad, turer, flaue øyeblikk, gullkorn, sofaer, you name it.

Med disse menneskene deler jeg minner for livet, og siden jeg ikke får de med i noen eske så tar jeg de med meg i hjertet. Noen av disse menneskene kommer jeg definitivt til å se igjen, de fleste håper jeg å se igjen, og noen har jeg kanskje sett for siste gang, men like fullt har hver og en av disse gjort dette året til en opplevelse uten like.

Dette året har lært meg mye, og jeg har utviklet meg i takt med lærdommen. Det er ikke alt jeg kan sette en finger på og si at det er annerledes nå, men jeg vet at når jeg ser meg i speilet ser jeg en annen enn hun som kom hit i august. Om jeg har blitt en «bedre» person vet jeg ikke, men jeg har i hvert fall ikke blitt en dårligere person; that’s for sure.

Jeg kunne skrevet i en liten evighet om Bjerkely, men jeg har jo tross alt skrevet om Bjerkely i hele år så den store oppsummeringen får utebli, men jeg vil nevne noen ting jeg vil savne som jeg ikke har nevnt så mye før.

–          Fredagslunsj (de med rundstykker)

–          Den evige tilgangen på klemmer (Jeg har aldri vært den store klemmeren, men det er noe eget med å bare kunne slå ut armene og så kommer det garantert noen og gir deg en klem)

–          Internat 1 <3 HÅ!

–          Korridorparty på 1’ern (spesielt de hvor vi bare lå på gulvet og snakket i en evighet)

–          Å være fulling i studio

–          Alle latterkrampene

–          Lørdagskvelder, torsdagskvelder og tirsdagskvelder (egentlig alle kvelder)

–          De interne spøkene

–          Klassen min, inkludert lærer (vi har opplevd India sammen, enough said)

–          De kreative sprellene

–          Følelsen av å faktisk savne skolen i feriene

Jeg kan sikkert holde på i en evighet, så jeg runder rett og slett av med å si at jeg kommer til å savne Bjerkely og alt som hører til. De siste timene her på skolen skal jeg bruke på flere latterkramper, gruppeklemmer, gråte litt på skulderen til noen og tilby min skulder til andre som trenger det, og ikke minst skape noen flere minner. Etter det gjenstår det bare å kjøre hjem og prøve å ikke tenke på at jeg kanskje har sett Bjerkely for siste gang…

2 tanker om “We’re leaving together, but still it’s farewell

  1. Tone

    Så fint skrevet, ble nesten litt rørt jeg. Er sikkert veldig rart og trist å slutte på en folkehøgskole, men som du skriver selv må du ta med deg alle de gode minnene og opplevelsene 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *