Støv og grus

Etter lunsj (den 03.) så kjørte vi i 1,5 time til Benegaria for å se på flere steingrusverk i området der. Hvis du vil lese mer om hva som skjer der kan du lese her: http://www.acta.as/index.php?kat_id=315 Vanligvis får ikke folk utenfra, i hvert fall ikke vestlige, hvite mennesker, komme inn på området, men Normisjon må ha dratt kraftig i noen tråder for mirakelet over alle mirakler skjedde. 9 ungdommer fra Bjerkely fikk komme inn på området. Riktignok bare i fem minutter, men vi var der. Kameraet vårt vil kanskje si dessverre for der er det så mye støv at det legger seg på alt i løpet av et millisekund. Jeg pusset støv av kameraet i en evighet før jeg ga opp og tenkte at det aldri ville bli helt rent igjen. Det samme tenkte jeg om håret mitt også forøvrig. Men vi fikk noen (få) bilder, og forhåpentligvis kan Normisjonen bruke noen av de.

Vi hadde jo sett filmen som KOMPIS har laget om steingrusverket, men tror ikke det helt gikk opp for oss hvor ille det var. Vi snakker om barn i 12-13årsalderen som jobber for seks kroner dagen med å lempe stein i en bøtte, bære det til maskinen og helle det oppi der. Dette gjør de flere timer om dagen, i et sinnsykt støvinferno som ødelegger lungene deres og arbeidet ødelegger kroppene deres og de går rundt i steinhaugen uten sko. Noen er så «heldige» at de har flipflops på føttene og et skjerf tullet rundt ansiktet, men tror det uansett ikke gjør det verdt det. Seks kroner dagen for å ødelegge livet sitt på en smertefull og langvarig måte.

Etter å ha fått et lite hint om at fem minutter egentlig var litt for lenge for oss å være der så bestemte vi oss for å dra før vi fikk flere hint. Vi kjørte da til et gammelt steinbrudd i nærheten. De graver seg nedover til de kommer så langt ned at grunnvannet siger inn, og da flytter de til et nytt sted og graver der i stedet. Slik har mye av santalenes landbruksområder blitt ødelagt uten at de får så mye igjen for det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *